KULTURHISTORIE   |   ARKEOLOGI   |   GEOLOGI   |   HELLERANE-PROSJEKTET

 

Arkeologiske utgravninger av Herandhellerne i 2005
Av Knut Andreas Bergsvik og Anne Karin Hufthammer
Universitetet i Bergen

 
Sommeren og høsten 2005 har arkeologer fra Universitetet i Bergen gravd ut hellere i Herand. Funnene vi gjorde var svært interessante. Blant annet fant vi en 9000 år gammel mødding. Men de rikeste sporene var fra bronsealder og jernalder. Undersøkelsene er en del av ”Hellerprosjektet”, som er et større forskningsprosjekt som tar for seg hele Vestlandet. I prosjektet arbeider både arkeologer, zoologer, botanikere og stedsnavnsforskere. Målsettingene er å finne ut mer om hva folk har levd av til ulik tid, for eksempel når de første husdyrene kom til Vestlandet. Men vi ønsker også å finne ut hvem som brukte hellerne og hvorfor de brukte dem.

 

Hellerne er overheng av berg, så fuktighet slipper ikke inn. Dette gjør at det er spesielt gode bevaringsforhold for bein og skjell og for redskaper av bein. Utenfor, på åpne boplasser fra forhistorisk tid, er dette materialet oppløst for lenge siden på grunn av det sure jordsmonnet. Dette gjør at arkeologer har vært spesielt opptatt av å grave i huler og hellere. En annen årsak til interessen er at hellerne er ”naturlige” oppholdssteder. Folk i forhistorisk tid har tydeligvis trukket inn dit for å finne ly på en lettvint måte. Mange - både før og nå - er også fascinert av at hulene og hellerne ligger ”under” fjellet, og at de er gjemt bort fra det åpne landskapet.

 

Arkeologer har i nesten 150 år gravd ut hellere på Vestlandet. Flere av hellerne har vært viktige for utforskningen av forhistorien i denne regionen. Men et problem er at mange av gravningene foregikk tidlig i forrige århundre. Den gangen samlet de ikke inn alt materialet, og derfor er mye viktig informasjon gått tapt. En sentral del av prosjektet er derfor å grave ut nye hellere ved hjelp av moderne metoder. Det nye datamaterialet skal deretter brukes til å undersøke funnene fra de gamle undersøkelsene på nytt. På den måten kan vi ”blåse nytt liv” i det gamle datamaterialet.

 

Hellerne i Herand ble valgt fordi her hadde vi mulighet for å få svar på mange av våre spørsmål på ett og samme sted. Tidligere undersøkelser tydet på at området har vært brukt fra eldre steinalder og at det var tidlig dyrket opp. Det er hellere her på mange ulike nivåer, helt fra sjøen og opp til over 150 m o.h. Vi hadde derfor mulighet for å finne spor fra mange ulike perioder. Sommeren 2005 har vi gravd tre hellere to andre ble registrert. Vi arbeidet i til sammen 13 uker, og til sammen deltok det 16 masterstudenter under gravingene. Deler av utgravningene ble gjennomført som et feltkurs for masterstudenter.

 

Vi har enda ikke gjort ferdig analysene, men allerede nå kan vi si en del om de tre utgravde hellerne Sævarhelleren, Vasselhelleren og Hallgrimshelleren. Alle ligger langs kulturstien nord i bygda, i en geologisk forkastning mellom grønnskifer og fylittberg.

 

 

Sævarhelleren
Sævarhelleren ligger på gården Sævarhagen, ca. 37 m.o.h. Den er ca 20 m. lang og det er opp til 6 meter dyp fra dråpefallet. Helleren ble oppdaget i 2003 av Kåre Bru. Han meldte fra til Hordaland fylkeskommune og den ble registrert samme år.

 

Helleren viste seg å ha et lag med skjell, sneglehus og bein som kunne dateres til ca. 7000 f. Kr. Så gamle lag med skjell og bein finnes bare fra Vistehulen på Jæren, men Viste har ikke vært gravd ut med moderne metoder. Mye av det interessante beinmaterialet ble kastet da Vistehulen ble undersøkt. I Sævarhelleren hadde vi derfor en unik sjanse til å få kunnskap om jakt og fangst tidlig i eldre steinalder, men også til å få innsikt i dyrelivet i Hardanger for 9000 år siden. Det er gravd ut ca. 8 kvadratmeter i Sævarhelleren. Det er et tidkrevende arbeid fordi lagene er tykke og inneholder mye materiale. I denne, i likhet med de to andre hellerne, grov vi med svært nøyaktige metoder. Et koordinatsystem ble lagt ut og delt inn i 50 x 50 cm store enheter. I to sjakter grov vi lagvis nedover 5 cm av gangen. Massene la vi på en siktnetting (såld) med 4 millimeter maskevidde. Under denne var det en 2 millimeter netting. Da vi ristet massene over nettingen fanget vi opp det aller meste av bein og små gjenstander.

 

Sævarhelleren ligger godt inne på land i dag, men for 9000 år siden var det ikke slik. På denne tiden var strandlinjen (landskapet og topografien) i Hardanger i hurtig endring. Isen hadde presset landet mye ned, og da den forsvant, steg landet kraftig. Folk som kom til Herand på denne tiden kunne derfor padle helt inn til helleren; havnivået var ca. 30 meter over dagens strand. Landskapet ellers var også ganske forskjellig fra i dag. Edelløvskogen som preger hellerne i dag fantes ikke. I stedet vokste det hassel, bjørk og furu i disse skråningene.

 

I denne skogstypen trivdes elgen for den har vi funnet i bein av i helleren. I den foreløpige gjennomgangen har vi også identifisert andre andre landpattedyr, som villsvin, mår, hare og bjørn. Men de fleste artene var hentet i sjøen. Folk har sanket store mengder blåskjell og strandsnegl. Og de har fisket. Det er funnet spesielt mye bein av berggylt, men torskefiskene, som sei, torsk og lyr var også vanlige. Flyndre finnes i materialet, og dessuten bein av ål, sild, laks, ørret og makrell. De fem siste er interessante, fordi de bare kan fiskes i sommerhalvåret. Funnene av dem viser at helleren i alle fall var i bruk da. Sjøpattedyr som oter og sel er det også i beinmaterialet.

 

Beinredskapene fra denne perioden tyder også på at folk drev mye med fiske. Et titalls fiskekroker ble funnet. I tillegg fant vi prener, som er redskaper til bearbeiding av skinn eller de kan brukes til å flette kurver med. Tre hengesmykker av bein fant vi også i skalldyngen. I tillegg til dette var det en del redskaper av stein. Disse var laget av flint og fin kvarts. Det var fragmenter av pilespisser, men også kniver, skrapere og del av en øks.

 

Sævarhelleren var også brukt i senere perioder. Over skalldyngen fra eldre steinalder fant vi groper og tykke lag med mye trekull, slagg, brent stein og knuste bein. Et og annet potteskår dukket også opp. Lagene kunne først og fremst dateres til eldre jernalder, altså perioden fra ca. 500 år f.Kr. til 600 e.Kr. Vi har enda ikke sett så mye på materialet fra denne fasen, men mange av beina stammer fra husdyr.

 

 

Vasselhelleren
Vasselhelleren (kalles også Skipshelleren) ligger på gården Vassel, ca. 200 m. VNV for gårdshusene, 97 m o.h. Den ble kjent arkeologisk på 1920-tallet. Under graving i helleren den gangen ble det funnet et kulturlag med oldsaker fra jernalder. En del av disse – skår av et spannformet leirkar, store bein, tenner og trekull – ble sendt inn til Bergens Museum.

 

Opprinnelig må kulturlaget ha strukket seg over hele den svære helleren, som er over 100 meter lang og hvor det er 10-15 m ut til dråpefallet. Store deler av helleren er i dag ødelagt av tidligere graving. Den svarte jorda der inne har vært brukt som gjødsel. Kulturlaget er likevel bevart på enkelte steder, og disse ble testundersøkt sommeren 2005. To testruter ble gravd ut.

 

I begge rutene har vi funnet deler av kokegroper og tykke lag fra eldre jernalder. I likhet med i Sævarhelleren ble det også funnet en rekke skår av keramikk. Noen av dem er fra spannformede leirkar. Vi har også funnet kleberkar. Det er også biter av jern, slagg og bein.

Under lagene fra jernalder har vi funnet avfall etter produksjon av steinredskaper. Sammen med dem lå det en del bein og skjell. Her er vi sannsynligvis på spor etter en boplass fra bronsealderen. Foreløpig har vi ikke gjort så mye med dette materialet, men noen av beina ser ut til å være fra husdyr.

 

 

Hallgrimshelleren
Hallgrimshelleren er relativt liten og ligger like nordvest for gårdshusene på gården Sævarhagen, 13 m.o.h.. Den ble funnet av Hordaland fylkeskommune i 2003. Det lå slagg, trekull og skjell i overflaten. Undersøkelsen i 2005 var bare en testundersøkelse for å få grunnlag for å si hvor gammel helleren er og hva den har vært brukt til. Bare ca. én kvadratmeter ble åpnet.

 

Funnene viste seg å være svært rike og interessante. Lagene var også mye dypere enn vi hadde trodd på forhånd. I toppsjiktet ble det funnet store slaggbiter og biter av jern.

Dette tydet på at en smie har stått der en gang. Kanskje har de til og med drevet med jernframstilling. Funn av bronse kan også tyde på at smelting av bronse har funnet sted her i jernalder eller tidligere. I lagene ble det også funnet store mengder bein. I de dypeste lagene, som lå mer enn en meter under overflaten, ble det funnet pilespisser av stein og en del avfall etter produksjon av pilespisser. Disse kan dateres til bronsealder eller tidlig jernalder.

Funnene tyder altså på at Hallgrimshelleren har vært nyttet til mange ulike aktiviteter opp igjennom historien. Den er derfor et spennende utgravningsobjekt, særlig fordi det er spor etter tidlig metallhåndtverk der.

 

 

Perspektiver
Funnene fra hellerne i Herand er viktige av flere årsaker. For Hardangerregionen er de spesielle, fordi det omtrent ikke har foregått arkeologiske undersøkelser (i lavlandet) her i nyere tid. Kunnskapen vi har bygger først og fremst på ”løsfunn” levert inn til museet av lokale bønder. Disse funnene tyder på at Hardanger var relativt lite i bruk i eldre og det meste av yngre steinalder. Først mot slutten av yngre steinalder ser det ut til at folk har etablert seg fast her inne i forbindelse med overgangen til jordbruk. Sannsynligvis har bygdene omkring Hardangerfjorden vært bebodd kontinuerlig fra den perioden og fram til i dag. Våre nye undersøkelser kan gi mye ny kunnskap som sier noe konkret om hva folk har drevet med i de ulike periodene, spesielt om hvordan hellerne inngikk i det daglige livet.

 

Foreløpig kan vi si at folk i tidlig eldre steinalder antagelig brukte hellerne som sesongboplasser. I denne perioden er det mye funn fra kysten, mens det avtar kraftig innover i fjordene. Sævarhelleren kan derfor ha vært brukt som et midlertidig oppholdssted for folk som var på reise eller på fangst i sesongene, og at de bodde på kysten det meste av året. For bronsealder og jernalder – da folk bodde fast i Herand – var nok hellerne brukt på andre måter. I disse periodene sto det antagelig gårdshus i nærheten av dagens tun på Sævarhagen eller Vassel, og det var nok der ute folk flest bodde. Men alle hellerne har omfattende spor etter bruk fra disse periodene, så de må ha spilt en viktig rolle i samfunnet. Kanskje var de en slags arbeidsplasser (det er jo gratis tak) eller også steder hvor det foregikk ritualer som bare noen få mennesker kunne få lov til å se eller delta i. I disse periodene er det jo kjent at ritualer har foregått i Herand – helleristningene på Bakke var i bruk samtidig med flere av hellerne i bygda.

 

Utgravningene i Herand er viktige også i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Særlig de 9000 år gamle funnene fra Sævarhelleren er unike i sitt slag. Sammen med funnene fra Vistehula på Jæren kan de fortelle mye om hvordan folk levde i Norge i denne perioden. Funnene fra begge steder tyder på at folk allerede den gangen var sterkt orientert mot marine ressurser, kanskje spesielt mot fiske og sanking av skjell. Dette har trolig sammenheng med en sterkere territorial atferd. Tidligere var folk mye på reise; de samme menneskene reiste kanskje fra Sør-Norge til Nord-Norge i løpet noen år, de var ikke knyttet til spesielle steder og de gikk etter større pattedyr på land og i havet. Omkring 9000 var folk i gang med å bli bofaste innenfor mindre regioner både på Kontinentet og i Skandinavia, og det innebar blant annet at de utnyttet et bredere spekter av arter og brukte havets ressurser i sterkere grad enn før. Problemet mange andre steder i Nord-Europa er at arkeologer ikke har gode data til å si noe om denne prosessen, enten fordi beinmaterialet er forsvunnet eller fordi boplassene ligger under dagens havnivå. Sævarhelleren blir derfor viktig for å forstå denne tidlige fasen i Europas historie.

 

I vinter skal datamaterialet fra Herandhellerne analyseres videre og vi skal skrive rapporter. Vi kommer til å sammenlikne det med funn som er gjort både i Hardanger og ellers i Skandinavia. Det er mulig at vi kommer tilbake til Herand i 2006 for å grave mer, for hellerne i bygda byr på flere gåter enn dem vi klarte å løse i år.

 

De som vil følge med på det som skjer videre, kan gå inn på vår nettside: http://huin.uib.no/hellerprosjektet/index.spy